[…] «Jeg har et forslag.» Den lente seg forover, slik venninnen min, April, gjør når hun skal til å fortelle en hemmelighet, selv om ingen av hemmelighetene hennes er spesielt saftige. Eller ordentlige hemmeligheter, for den del. «Hvis du ikke sier til noen at jeg er her, kan jeg fikse øynene dine.»
«Gå ta banen!»
Den blunket noen ganger. «Det er det jeg prøver på.»
«Det jeg mener, er at du ikke kan gjøre det!»
«Hvorfor ikke?»
«Tja, det er ingen andre som har klart å fikse øynene mine, bortsett fra med briller.»
«Jeg har visse evner. Det kommer du til å se, hvis …»
«… jeg ikke forteller noen om deg?»
«Akkurat slik er det, det er poenget.»
«Hvordan vet jeg at du ikke kommer til å blinde meg? Du kan være som en av disse telefonselgerne som lover alt mulig, men bare lyver.»
Den begynte å vifte avvergende med hendene igjen. «Jeg gjør ikke noe sånt mot et vesen som ikke har gjort meg noe vondt.»
«Så det betyr at hvis jeg gjør deg noe vondt, kan du gjøre meg blind?»
«Det finner du ut av hvis det skjer.»
«Og hvis du fikser øynene mine, og jeg ikke forteller noen om deg, forsvinner du fra jordene våre?»
«Akkurat slik er det!» […]