Trengte vi en nyinnspilling av «Tre nøtter til Askepott»? Mange har jo sterke nostalgiske følelser for den tsjekkoslovakiske originalfilmen fra 1973, som NRK har vist hver julaften siden 1990-tallet.
Våre hjerter smelter fremdeles ved synet av Libuse Safránková som Askepott og Pavel Trávnícek som den kjekke prinsen, og – ikke minst – lyden av legendariske Knut Risans myndige fortellerstemme.
Så hvorfor lage en ny versjon? Svaret er at markedet (publikum) åpenbart vil ha det. Da Nils Gaup lagde en pen og pyntelig nyinnspilling av «Reisen til julestjernen» i 2012, gikk hele 462.000 på kino for å se den. «Tre nøtter til Askepott» har potensialet til å overgå dette. Dette er en nemlig en susende godt fortalt eventyrhistorie, der alle de klassiske elementene er på plass, pluss storslagne bilder av norsk fjellandskap i sin fineste vinterskrud. Og best av alt – Astrid S er bare helt prinsesse i hovedrollen! [...] Hun er selvsagt kjent som en av landets mest habile popstjerner, men har hun også et talent som skuespiller? Etter å ha sett denne filmen, er svaret så avgjort «ja».
Hun har den nødvendige auraen og «it-faktoren» og føyer seg lett inn i rekken av klassiske eventyrfigurer med prinsessestatus som en mulig fremtidsvisjon. [...]
Og bare vent til du får se Ellen Dorrit Petersen som stemora! Ja, vi har sett flere slemme stemødre på film, en slitsom og urettferdig klisjé for virkelighetens stemødre.
Petersen går imidlertid inn i rollen med et infernalsk uttrykk, godt hjulpet av sminkør og hårdesigner Asta Hafthorsdottir og kostymedesigner Flore Vauville. Hun kan skremme vettet av de minste med sitt fryktinngytende utseende og iskalde stemmeleie.[...]
Filmen er regissert av Cecilie A. Mosli, kanskje mest kjent som skuespiller fra filmer som «Naboer», «Orps», «Skjult» og «Kompani Orheim». Hun har imidlertid også vist seg som en kapabel regissør av episoder av «Mammon», «Frikjent», «Heimebane» og «Grey’s Anatomy».
Hennes første spillefilm er feiende flott, med en tydelig sjangerforståelse, et gjennomført stilistisk uttrykk og en stødig fremdrift (og her må klipperne Perry Eriksen og Jens Christian Fodstad nevnes).
Man kan mistenke at ett av filmens mål er å gi publikum assosiasjoner til «Frost», og den treffer i så fall godt på referansene, både i skala, utseende og fortellerteknikk. Spenningsmomentet er kanskje ikke det store, for alle vet jo hvordan dette skal gå, men underholdningsmomentene er mange.
Det er derfor rimelig å anta at dette blir en av vinterens største kinosuksesser! | Zijn we in Noorwegen toe aan een herfilming van «Tři oříšky pro Popelku»? Veel mensen voelen immers veel nostalgie voor de Tsjechoslovaakse film uit 1973, die met de titel «Tre nøtter til Askepott» sinds de jaren 90 elke kerstavond door de nationale omroep NRK wordt uitgezonden. Onze harten smelten nog steeds zodra we Libuše Šafránková als Assepoester en Pavel Trávníček als de knappe prins zien, en – niet in het minst – zodra we de indrukwekkende stem van de verteller, de legendarische acteur Knut Risan, horen. Dus waarom zou je een nieuwe versie maken? Omdat de markt (het publiek) het blijkbaar wil. Toen regisseur Nils Gaup in 2012 een mooie stijlvolle remake van «Reisen til julestjernen» maakte, lokte de film maar liefst 462 000 mensen naar de bioscoop. «Tre nøtter til Askepott» heeft het potentieel om dat aantal te overtreffen. De film is namelijk een vlot en knap verteld sprookje, waarin alle klassieke elementen hun plaats hebben, met daarbovenop indrukwekkende beelden van Noorse berglandschappen in al hun winterpracht. En het best van al: zangeres Astrid S speelt de hoofdrol als de prinses! [...] Ze staat uiteraard bekend als een van de meest bedreven popsterren van Noorwegen, maar heeft ze ook acteertalent? Als je deze film hebt gezien, kan je daar volmondig «ja» op antwoorden. Ze heeft de onontbeerlijke présence en «x-factor» en ze past mooi in het lijstje van klassieke sprookjesfiguren met een prinsessenstatus als mogelijke toekomstvisie. [...] En wacht maar tot je Ellen Dorrit Petersen hebt gezien als stiefmoeder! Ja, we hebben veel boze stiefmoeders gezien in films, een oubollig en ongegrond cliché van echte stiefmoeders. Petersen kruipt echter op een duivelse manier in haar rol, met een grote pluim voor grimeuse en haarstilist Asta Hafthorsdottir en kostuumontwerpster Flore Vauvillé. Ze zal kinderen de stuipen op het lijf jagen met haar angstaanjagende uiterlijk en ijzige stem. [...] De film is geregisseerd door Cecilie A. Mosli, die misschien wel het meest gekend is voor haar acteerwerk in films als «Naboer», «ORPS – The Movie», «Skjult» en «Kompani Orheim». Ze heeft ondertussen ook haar sporen verdiend als regisseur van afleveringen van «Mammon», «Frikjent», «Heimebane» en «Grey’s Anatomy». Haar eerste langspeelfilm is erg mooi, genregetrouw en minutieus stilistisch verfilmd. Hij heeft ook een stevig tempo, met dank aan editors Perry Eriksen en Jens Christian Fodstad. Je kan denken dat de film de vergelijking met «Frozen» opzoekt en dat is het geval wat de referenties betreft, namelijk de schaal, hoe de film eruitziet en de verteltechniek. Er is misschien niet zo veel spanning - want iedereen weet toch hoe het afloopt - maar het entertainmentgehalte is hoog. We kunnen daarom met redelijkheid aannemen dat de film deze winter een van de grootste kaskrakers wordt! |